Motorveteranen, – en underlig skrue. Vi som sitter/satt i styret har i mange år opplevd at vår relativt rikholdige pengebinge har blitt brukt mot oss. Det er sagt at denne klubben bare bygger kapital, at alt dreier seg om penger inn og lite eller ingenting går tilbake til medlemmene. Vi har hatt medlemmer som har meldt seg ut på dette grunnlaget, og som siden har holdt seg borte. Dette har også vært til besvær ved rekruttering til dugnadsinnsats. Så når styret innkalte til ekstraordinært årsmøte i 2017, ifm. feiringen av vårt forestående 40-årsjubileum i 2018, med utsikter til å feire oss selv, og bruke penger på medlemmene, så fikk forslaget en så storartet oppslutning, at de frammøtte medlemmene på eget initiativ foreslo, og avgav nærmest enstemmig tilslutning til forslaget, om å øke rammen for hvor mye styret kunne bruke på denne feiringen med ytterligere kr. 100.000, utover styrets allerede forelagte forslag. Tydeligvis var det veldig kjærkomment at pengesekken endelig skulle få bein å gå på.
Når vi nå kommer til årsmøtet 2018, få måneder senere, avholdt 26. februar på Myklegard, så hadde styret heller ikke i år framlagt noe forslag om økning av medlemskontingenten, den har vært uendret i mange år, nettopp på grunn av det vi opplever med den besværlige og omfangsrike pengesekken. Men da kommer det forslag fra salen, et medlem foreslår å øke kontingenten med 100 kroner, til 400. Det stemmes over forslaget og mot 7 stemmer og noen få blanke er beslutningen tatt med overveldende flertall. Dette gir ytterligere kr. 50.000,- inn i en ‘slunken’ klubbkasse, og dersom utstillingen i Vikingskipet går som vi håper, kanskje vi kan legge til ytterligere 50′ eller 100′.
Nå er det ikke så viktig hva som har skjedd, men når jeg stod oppe i salen og fikk overrakt min nål og diplom for 30 års medlemskap i klubben, og skuet ut over folkehavet, så synes jeg i stor grad, bortsett fra frafallet av noe hår, og fargen på det som var igjen, at medlemsmassen fra dette ståsted kunne minne mye om medlemsmassen slik den så ut for 30 år siden. Har alle som har vært kritiske til klubbens relativt forsiktige forvaltning av kapitalen meldt seg ut? Eller har den aldrende medlemsmassen fått et annet syn på saken? Eller har vi begynt å rote? Vi får håpe svaret ligger i et av de to første alternativene.
Selv har jeg nå, i siste omgang, sittet sammenhengende i styret i 8 år, før jeg nå bestemte meg for ikke å stille til gjenvalg denne gangen. Det har rett og slett blitt for mye, med både styreverv, redaksjonskomiteverv, ansvar for hjemmeside, fb-side, kalender, foto-, plakat-, skilt- og etikettarbeide, i tillegg til bidrag i andre av klubbens komiteer. Så jeg kjente at tiden var inne for å lette litt på trykket.
I styresammenheng vil jeg si mitt viktigste bidrag kanskje har vært etableringen av klubbens hjemmeside, bygd av minn sønn og vedlikeholdt av meg, og de underliggende albumene med bilder fra alle klubbens løp, treff og aktiviteter. Hvem i styret som nå evt. overtar denne oppgaven er jeg usikker på, eller om det evt. i det hele tatt er av interesse å videreføre denne.
For noen år siden (jeg har som sagt vært med en stund) hadde vi en leder ved navn Per Bratbakken. Han var av den oppfatning at styrearbeid var viktig med tanke på klubbens ve og vel, og han innførte en ny vri, istedenfor å takke de avgående styremedlemmer med den inntil da sedvanlige ene vinflasken, innførte han en vinflaske for hvert år styremedlemmet hadde sittet i styret. Om det var dette som la grunnlaget for klubbens i dag noe ‘skrantende’ økonomi er uvisst, to millioner kroner er jo ikke lenger hva det en gang var, men jeg har selvfølgelig forståelse for at dette stuntet var mer egnet overfor styremedlemmer som gikk av etter to år, tatt den rådende økonomiske situasjon i betraktning, enn for styremedlemmer som går av etter henholdsvis 4 og 8 år.
Det som dog forundrer meg en smule, er at de avgående styrerepresentantene heller ikke fikk så mye som en takk for innsatsen. Det hadde jo ikke kostet all verden. Kanskje ikke at det heller var så mye å takke for. Men for syns skyld, overfor forsamlingen. Og for at de avgåtte muligens kunne ha satt pris på det, de har tross alt gjort så godt de kunne.
Så på vegne av det styret jeg var en del av, inntil i går, ønsker jeg med dette å takke Tore Wallin for utmerket innsats til det beste for klubben gjennom de siste 4 år. Da det virker for dumt å stå å takke seg selv, sier jeg ikke mer om mine åtte. Takk for oss!
