Helgøya Rundt har blitt et godt etablert veterankjøretøyløp på Hedemarken, og dette året skulle det feires 30-årsjubileum for løpet. Været viste seg fra sin beste side, noe som jo til alle bønders store fortvilelse hadde vært typisk for det meste av sommeren. Men tross et godt etablert løp, det skulle altså likevel vise seg å være skjær i sjøen..

Tekst og foto: Steinar Brekke

Foruten at at vi en av de siste dagene før løpsstart fikk beskjed om at Statens Vegvesen hadde stengt vegen over Duengerhøgda for utbedring og vedligehold, fikk vi også beskjed fra Mjøsa Ferie og fritid om at de, siden de ikke hadde hørt fra oss tidligere, hadde antatt at det ikke ble løp i år, og dermed hadde leid bort sine arealer til camping- og feriefolket!

Alt dette ble vi klar over kun dager før løpsstart, og det ble følgelig en smule hektisk i løpets siste planleggingsfase. Løpstraseen, som stort sett har vært relativt stabil de foregående 29 år, bortsett fra valg av kjøreretning rundt øya annet hvert år, måtte legges om, og vi måtte raskt finne et startområde som kunne romme 2-300 kjøretøy. Men alle problemer er til for å overvinnes, og vi kom også i mål i jubileumsåret.

For meg personlig bød løpet imidlertid på en aldri så liten skuffelse. Heldigvis var det bare jeg som følte det slik. Bakgrunnen for skuffelsen var at styret hadde vedtatt at det i jubileumsåret, i stedet for den tradisjonelle messingplaketten, skulle lages startnumre på tynn presset aluminiumsplate, av kvalitet omtrent som på amerikanske bilskilter, men med fasong som et Rally-Monte-Carlo-skilt, og at dette skiltet også skulle fungere som kjøretøyets startnummer og tilfalle løpsdeltakeren til odel og eie etter endt løp. Et hyggelig minne å sette på peishylla, og et langt rimeligere alternativ til den tykke messingplata som ble laget til 25-års jubileumet. Jeg ble endog forespurt om jeg kunne komme med forslag til layout for dette skiltet, noe jeg gjorde, og skiltet ble av styret vedtatt produsert under disse betingelser. Pris og produksjon var sjekket ut, alt var hensyntatt.

Innen løpsstart hadde jeg gått ut av styret, og stor var derfor overraskelsen når jeg svingte inn på startområdet utenfor Teatersalen i Brumunddal og fikk se disse lefsene som hang på bilene rundt omkring, som mest av alt så ut som papir, og var utført i min design beregnet på et helt annet skilt av en helt annen størrelse. Akkurat der og da føltes det ikke mer rett at det ble bedyret at dette var plast av beste kvalitet. Det var uansett ikke noe å sette på peishylla…
Jeg fikk imidlertid ingen forklaring på hva som var bakgrunnen for opphevelsen av det tidligere styrevedtaket. Dette har jeg måttet gjette meg fram til. Noe jeg også har gjort.

Det ble dessverre ikke tatt så mange bilder under årets løp som jeg pleier å gjøre. Dette fordi jeg denne gangen skulle kjøre løpet selv. Nettopp for å sikre meg jubileumsskiltet til peishylla…

Men som sagt, alle andre lot til å storkose seg i flott vær og under et velsmurt arrangement. Løpskomiteen fortjener all heder og ære for enda et knirkefritt og meget godt gjennomført løpsarrangement, særlig også hensyntatt de ekstra utfordringene de ble til del helt på tampen av planleggingsfasen!

Det er lagt ut ytterligere noen bilder i vårt album ’Klubbaktiviteter 2018’ på vår hjemmeside, www.motorveteranene.com

Fra startområdet utenfor teatersalen i Brumunddal. Øverst i åsen skimtes låven som hilser alle løpsdeltakerne med et stort ’Hei’. Egentlig var det en gang ’Nei’, og var et innlegg i EU-debatten ifm. folkeavstemningen i 1994. Noen Brumunddøler malte senere, i ly av mørket, om Nei til Hei, da de følte Nei var for negativt ladet og avstemningsresultatet allerede var sikret. Senere brant hele låven ned, men da hadde hilsenen blitt et så kjært innslag for Brumunddals befolkning at dette også ble påført den nye låven!

Marit Ilseth kjører Ford AA, altså lastebilutgaven av A-Ford’n. Denne bilen har så langt jeg kjenner til fått med seg nesten samtlige Helgøya Rundt som har vært arrangert siden starten i 1988.

Erik Flagstad deltok med 1913 Ford modell T, av messingårgang, og, så langt jeg kunne se, løpets eldste bil. Han hadde i tillegg full bil, og kjøretøyets kraftressurser skulle da tilsi at det ble 5 hestekrefter pr. person. Slett ikke dårlig, bare få år tidligere hadde et tilsvarende samlet reisefølge måttet klare seg med en..

I løypa, foran Pontiac’n, lå en Buick…

1918 Wanderer stilte i sitt hundrede år til start i Helgøya Rundt! Sykkelen tilhører Håkon Schjager fra Skien, den er utstyrt med en motor på 500 ccm og yter 4 hk.

Gunnar Tårneby i 1964 Volvo PV.

A-Ford’n til Kristian Dæhli er også et kjent og kjært skue for oppsitterne langs løypa.

Tore Frøyse i relativt tidlig Saab 99, dette er en 1969-modell. 99 ble produsert i perioden 1968 – 1984.

Sigurd Røyrvik i 1966 Ford Thunderbird.

Tor Inge Ramstad med familie hadde tatt turen fra Lillehammer. De kjører Ford modell A Victoria Coupé av årgang 1931.

Saab 96 og Morris Marina fra den tiden leverandørens fargekart kunne by på mer enn svart og sølv metallic..

Roy og Marius Andersen fra Moss pleier å stille til start med ett eller annet av russisk herkomst. Denne dagen falt valget på Volga av 1963-årgangen.

Nils Riberg har vært med siden klubben ble startet, han kjørte 1927 Chevrolet den gang, og det gjør han fortsatt, 40 år senere!

Egil Stensby og frue i 1963 Neckar Europa 1100.

Ørnulf Grønvold har endelig fått fart på A-Ford’n igjen, etter at den har stått over noen år. Som det framgår av skiltet er dette en 1929-modell.

Her er kjøreutstyret i orden, hvit pottehjelm var standarden som overtok etter topp- og loslue.

’…and enjoy with his family the blessings of hours of pleasure in God’s great open spaces’, sitat Henry Ford. Her er det Gunnar Westby og frue som tar gamle Henry på ordet.

Det er god plass på Skurven. Og godt er det..

Slik skal veterankjøretøyhobbyen nytes, med familie og gode venner, med pledd, piknikkurv og god tid!