Av Ole Jonny Johansen

Bildet er tatt ifm. med en TV-innspilling hvor Ole Jonny og Saab’n hadde kjøreoppdrag for Toppen Beck.

Prosjektet mitt strekker seg fra 1978 og frem til en gang i 2005. Så det tar tid og lage bil, det skal jeg villig skrive under på, men det er skikkelig artig nå da en kan kose seg med bilen. Men det skal ikke legges skjul på at det er mange ting som tar lengre tid en det en skulle tro.

Som 15 åring i 1978 fikk jeg en SAAB 96 1966 modell for å fjerne den. Den hadde da stått på verkstedtomta til min stefar i ca. fire år med defekt motor. Og da de skulle bygge ut verkstedbygget ble den stående i veien. Det var bare en to tre år siden jeg først hadde stiftet bekjentskap med SAAB, da min stefar hadde en lyseblå V4 1971 modell. Jeg syntes bilen var artig både å få sitte i og utseendemessig, og det hendte til og med at jeg fikk kjøre den. Så da mitt prosjekt skulle fjernes fikk jeg hjelp til å taue den opp til en låve der jeg hadde fått plass til å lagre den inntil andre egnede lokaler ble å oppdrive. Tiden gikk og bilen ble stående på låven i menge år, men da jeg en dag i 1987 kjørte forbi verkstedet fikk jeg se at SAAB´n min sto henslengt i buskaset bak verkstedet. Det viste seg da at plassen i låven skulle brukes til lagring av materialer og at ny eier hadde tauet ut bilen uten å kontakte meg, men jeg fikk leid meg en tralle og fraktet bilen hjem til meg selv samme dag, og fikk plassert den på tvers innerst i garasjen i huset, (veldig trangt med tanke på restaurering) var på nippet til å gi opp hele prosjektet. Men så i 1991 traff jeg to skikkelige entusiaster på et veteranløp, det var Terje og Anne Andersen i deres gule SAAB 92. Etter en prat med dem ble jeg medlem i GSV (Gammalsaabens venner), og fikk nytt mot. Fire år senere fikk jeg bygget meg den garasjen jeg hadde ønsket meg lenge, SAAB´n ble flyttet, nå skulle det bli andre boller!

På plass i nygarasjen kunne demonteringen komme i gang. Samtidig som det ble færre deler på bilen ble motoren tatt fra hverandre, og det var ikke noe artig syn. Tre av veivlagrene gikk nesten ikke rundt, så da sto jeg der da, med en delevis ribbet bil uten motor og lite pågangsmot.
Stensprutbeskyttelsen på høyre side var helt borte, så jeg undersøkte muligheten for en ny hos Saabforhandleren. Det var å få tak i, men til en dyr pris, så jeg bestemte meg for å lage den selv. Jeg hadde igjen karossriplate, og resultatet ble ikke så verst (se bilde). Men rustangrepet måtte stoppes, med eller uten moter. Så det var bare å stå på, det som kunne sveises mens bilen sto ble gjort unna, og så var det å ta fatt på undersiden.
Det var da jeg fant ut at det er godt og ha plass rundt seg når en jobber, så bilen ble bikket og lagt på siden og da gikk det som en lek og ta rust på undersiden.
Tiden gikk og all rust ble tatt, da var det på tide å begynne og tenke på motor igjen.
Det var da jeg tok en telefon til Terje Andersen og fikk greie på at på delelageret på Dal, der var det flere motorer som kanskje var i orden. Og turen ble lagt dit på ‘åpen dag’, med det resultatet at det var med en motor hjem. Denne ble så demontert og det viste seg at det var en dyp ripe i den ene sylinderen, kontaktet et motorverksted, men de kunne ikke gjøre noe med denne. Så var det på leting etter motor igjen da, etter nok en telefon til Terje Andersen kunne jeg hente en hel delebil med motor som han hadde startet. Han kunne forsikre meg om at denne motoren var noe for meg. Så da ble det å leie tralle igjen og få hentet bilen hjem.

Og delebilen den kom på plass og motoren måtte prøvestartes, satte i nye plugger, gjorde rent og justerte stiften, og jammen var det ikke liv i motoren!
Så da var arbeidslysten på topp igjen. Gikk på med friskt mot og begynte så smått og montere igjen og slipe ned for lakkering, hadde tenkt å gjøre det selv, men fant fort ut at det ble en kjempejobb, med stor risiko for et dårlig resultat. Så det ble noen telefonrunder for og få tilbud på hele jobben. Det var ikke bare enkelt, men til slutt fikk jeg tilslag hos Skogveien Auto AS på Hamar. Det ble avtalt at de kunne ta den innimellom andre jobber, og bilen ble levert 6. januar 2004. Og jeg var lykkelig for og ha kommet så langt. Jeg måtte jo innom lakkerer´n med jevne mellomrom for å se hvordan det gikk. Etter noen uker kom telefonen jeg hadde ventet på og bilen kunne hentes hjem for montering.

Så var omsider dagen kommet da alt arbeidet var ferdig, så da var det bare og låne prøveskilter slik at vi fikk reist for godkjenning og registrering. Og skilter ble det, og siden har vi vært på flere landstreff i Gammalsaabens venner og til og med en tur til Nederland på internasjonalt Saabtreff.

Men en må jo ha noe å drive med, så da er et nytt proskjekt kommet i hus. Etter hvert kan det hende det blir en historie ut av det også. Det måtte jo blie en Saab til, denne gang en Saab 96 V4 1974 mod.

OBS!  Klikk på bildene for å se dem i full størrelse!